søndag 31. oktober 2010

Dag 30-31 - Mamallapuram

Gårsdagens tur til Mamallapuram (Mahabalipuram) var en kjempesuksess. Etter en lengre kjøretur må jeg innrømme jeg var litt skeptisk når sjåføren vår satte oss av ved Five Rathas-området uten lunsj og i et forferdelig regnvær. Med det samme vi gikk ut av bilen ble vi overfalt av selgere ulikt noe vi har møtt før. I Vellore blir vi sjelden plaget av innpåslitne selgere, og heller ikke i Pondicherry eller Bangalore kom vi borti noe som liknet dette. Det ble på et tidspunkt så ille at en dame la smykker i fanget på Pernille når vi hadde satt oss i bilen og skulle avgårde. Det var litt senere på dagen, og med god hjelp fra både guiden vår og sjåføren (som startet bilen og begynte å kjøre med døra åpen) slapp vi unna. Når det er sagt er selgere som spør om du vil kjøpe noe, og følger etter deg når du sier nei et vanlig fenomen, men de aller fleste gir opp når du ignorerer dem en stund etter å ha takket høflig (men veldig bestemt!) nei.

Etter å ha dratt tilbake til bilen og funnet fram til en restaurant inne i byen (Moonrakers, veldig greit sted) der vi kunne få i oss litt mat, var vi klare for å dra tilbake på sightseeing. De første monumentene vi så, The Five Rathas ("Ratha"=Chariot, templene var laget som vogner) var fem templer tilegnet hver sin hindugud, hver hugget ut av ett stykke stein på 600-tallet. Guiden vår mente man kunne spore mange stilarter i templene, blant annet kinesiske og romerske stiler. Vi fikk en nøye gjennomgang av de forskjellige statuene, og fikk høre historiene som hørte til dem. For de som har sett Slumdog Millionaire, kan jeg si at vi også lurte på hvor sikker man kunne være på at guiden hadde peiling på det han sa, men at Sravanthi kunne bekrefte at hvertfall de religiøse historiene han fortalte var riktige. Alt i alt var vi veldig fornøyde med guiden vår, og fikk mer ut av turen enn om vi hadde gått alene.


Eirik likte spaghettien sin!
"D va herligt å finna ein pasta bolognese så
va basert på tomat å ikkje på sojasaus"

Denne utskårne oksen sto utenfor Shivas tempel,
siden oksen er Shivas transportmiddel  

Indra, regn- og tordengud, har elefanten som sitt
transportmiddel

Her sees ihvertfall fire av fem rathaer. Siden templene ikke
har krone på toppen er de uferdige og dermed ikke hellige.
Det kan forklare hvorfor inderne vi så der klatret opp på templene
og statuene, noe jeg ellers ikke har sett ved hindutempler...
(Bilde v Rebecca Jonsson)

Tatt i betraktning at dette relieffet er 1300
år gammelt, er det i imponerende stand.
-Som om ikke det var imponerende fra før
Bilde: RJ

Etter The Five Rathas gikk turen videre til Krishna Mandapam, et utsmykket rom inne i fjellet med noen imponerende bas-relieffer. Relieffer var det også et lite stykke bortenfor i friluft, som het "Descent of the Ganges". Dette var kjempestort, og hadde mange forskjellige figurer, blant annet sol-/ og måneguden og en slangegud i midten, der en sprekk i fjellet tidligere ville ha gitt et vannfall som skulle symbolisere Ganges. I denne sprekken var det to slanger, og på hver side av sprekken mange forskjellige skapninger, både dyr og hellige vesner. Det var en mediterende mann på den ene siden, derfor mener man at relieffet skal representere historien om Bhagiratha, som ba om at Ganges skulle komme fra himmelen og ned til jorden.  Nederst på relieffet har man et artig bilde av en katt som etteraper denne meditasjonen, med en hel flokk rotter rundt som observerer i beundring. Disse relieffene er blant de mer imponerende av sitt slag, og nevnes sammen med relieffene i Angkor Wat i Kambodsja.


Inngangen til Krishna mandapam, med løveutskjæringer på søylene

Relieff fra inne i mandapam'en, der Krishna holder et fjell over
folket sitt for å beskytte dem fra regnet.

Detalj fra relieffet

"Descent of the Ganges"
Et så lite bilde klarer ikke vise hvor imponerende dette relieffet
er i alle sine detaljer. Dessverre. Bilde: RJ

Etter relieffene var det bare å stille seg i fotograferingskø foran Krishna's butterball, en stor stein som sto midt i en bakke. Etter en stund ble det vår tur, og vi jobbet oss opp den glatte bakken opp til steinen. Den var kjempestor! Da vi var trygt nede igjen tok vi turen ut til stranden til The Shore Temple. Dette ble bygd litt senere enn de andre monumentene, og ble bygd, ikke skåret ut av stein. Det skal i følge legenden være et av syv templer langs kysten, men de andre seks har forsvunnet under havet. Det foregår utgravinger der nå, etter at tsunamien i 2004 avdekket nye funn.


Så populær er Krishna's butterball blant turister at det var
ingen mulighet for å ha den for seg selv.
Vi er til høyre for den blå damen...
(Bilde: Guiden vår, med RJ's kamera)

Shore Temple, som overlevde tsunamien i 2004 (og sikkert
mange før den), og som kan være en av sju templer der.

Etter en lang dag med mye stein og historie ble det innkjøpt litt souvenirer, kranglet litt med noen selgere og daffet litt langs (turist-)handlegatene i byen. Sravanthi og Christian fant nok den beste måten å slå ihjel tiden på, ved å ta en halvtimes lang fotmassasje til ca 50 kroner. Før dette hadde vi nemlig vært nede ved stranden og vasset litt i havet, så det var nok ikke dumt å få vasket bena i forbindelse med massasjen. (Vi andre fikk trøste oss med at det å ha så mye sand og småstein i skoa kan gå for en massasje i seg selv)


Bizarre Bazar og Payless Arts... Kreativt!

Hva er vel en tur til kysten uten nærkontakt med havet?
Vannet var varmt, men bølgene var mer egnet til
surfing enn bading, så det ble med vassinga...

Jeg vet jeg lovte dere bilder av kyr i trafikken, men denne
kua går faktisk midt i handlegata, og kom bort for å hilse på.
Man bør helst ikke være redd for kyr når man reiser i India...

Til slutt ble det middag, og Eirik skulle omsider få fisk. Dessverre hadde vi alle glemt guidebøkene våre i Vellore, så restauranten ble valgt litt etter hvor nær den lå parkeringsplassen der bilen sto. Vi kunne nok gjort et bedre valg, for mens Eirik var ganske fornøyd med sin seafood platter med blekksprut, tiger prawns og fisk (tiger prawns var visstnok kjempegode), var Sravanthi og jeg dypt skuffet over den indiske vegetarmaten vi hadde bestilt. Besøket ble likevel verdt det: Eirik fikk lære seg carrom, et slags biljard-aktig spill, og etter en opplæringsrunde vant han sin første seriøse kamp, sammen med de 10 rupies han hadde veddet!


Eirik med sin Seafood Platter
(...og hva noen ville kalle litt for mye salt.)

Eirik under opplæringsrunden i carrom.
I neste runde knuste han motstanderen!!

Jeg har fått meg en forkjølelse, så etter en lang dag var det godt å sette seg inn i bilen og bli kjørt hjem. Vi hadde samme sjåfør nå som i Pondicherry, men denne gangen gjorde han en mye bedre jobb:)

I dag har vi hatt en slapp dag, der vi har lest litt til oppgaven vår og hatt besøk av Chandrasekharan (sekretæren på IDTRC) og hans kone. Vi fikk gode kaker og coca cola, så når gjestene i tillegg var veldig hyggelige var det et vellykket besøk. Vi er invitert til dem en søndag vi har tid, så vi får studere indisk høflighet fram til da...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar