Dag 28 - Forelesninger og Health Education

I dag hadde vi en ordentlig forelesning for første gang på en ganske god stund. Selv om det ble noen timer stillesitting var det i grunnen helt greit til avveksling fra all ståingen på avdelingene. Temaene i dag var forgiftninger, slangebitt og skorpionbitt. Og her har jeg en personlig melding til pappa hjemme i Norge fra legen som hadde oss i dag, da jeg fortalte at de hjemme var bekymret for slangebitt: "You're (i denne sammenhengen oss fra Norge) not going to die from a snake bite in India..." Veldig koselig lege, som syntes det var veldig rart at vi bare hadde en litt giftig slange i Norge. Sånn sett kunne hun jo forstå bekymringen når man kom til et land som India som har over 50 giftige, men man ser sjelden slanger, bites enda sjeldnere og bare noen av gangene man blir bitt får man i seg nok gift til å bli syk. I tillegg har sykehusene her motgifter, sånn at det store sykehuset CMC bare har et dødsfall årlig av slangebitt.

Etter en god pause midt på dagen ble vi hentet for å være med på Health Education ute i en landsby. Det var utrolig stilig å se på! Man skulle tro at den slags undervisning skulle være et slags foredrag, men her hadde de 99% sang, dans og skuespill, i god indisk stil med fargerike drakter og gode rytmer. Skuespillet dreide seg om en mann og en dame som begge hadde fått dårlig syn pga grå stær, og moralen i stykket var at dersom man opplevde noe sånt måtte man dra til sykehuset. Til slutt kom en liten tale fra den ansvarlige for undervisningen, som fortalte hvor de skulle gå, og minte om at de med diabetes måtte være ekstra oppmerksomme. Hele opplegget tok litt mindre enn en time og samlet hele landsbyen, fra de små barna som fløy høyt og lavt til gamle små damer.

Igjen hadde vi høflighetsproblemet med at vi ble plassert på fremste rad (av bare to rader med benker), og siden vi med vår europeiske høyde ruvet høyt over de gamle indiske menneskene de to benkeradene var ment å skulle tjene, var det ingen på raden bak oss som så over hodene våre. Likevel var det ikke så mye å gjøre med, for vi var blitt bestemt plassert der av den kjempehyggelige ansvarlige for opplegget, som virket til å synes det var viktig at vi satt ordentlig. Det er ikke første gang dette skjer, og det kan godt hende det heller ikke blir den siste... Alt er gjort i beste mening og vi setter virkelig pris på omtanken, men jeg synes det er ganke ubehagelig noen ganger.

Ellers er alt bra i India! Det kan hende det spøker for turen til Mamallapuram, på grunn av en dårlig timet start på monsunsesongen, men vi får se på værmeldingen i morgen...