Dag 29 - Halvveis i opplegget på CMC og regntid like rundt hjørnet...

Vi har altså alle sammen overlevd fire hele uker i India! Og tross alle dystre spådommer har vi ikke vært spesielt mye syke. Nå gjenstår fire uker til på CMC før vi setter avgårde på en to ukers ferietur; i Christian, Eiriks og mitt tilfelle til Kerala, Goa, Mumbai og så videre til Sravanthis familie i Visakhapatnam på østkysten. Savnet etter Norge har dukket opp enkelte ganger når det indiske systemet har gått oss i mot, og da jeg fant ut at selv importert sjokolade smakte rart pga oppbevaring i 40 varmegrader. Likevel, stort sett trives vi veldig godt, og synes det meste er både spennende og interessant.

For å ta et eksempel der man kunne savnet Norge, har man Eiriks start på dagen i dag. Han ble vekket av meg klokka sju, siden jeg ikke ville spise tørr cornflakes til frokost (og var veldig sulten). Kvart over sju kom han seg opp og måtte skynde seg til kantina slik at begge skulle rekke å spise før vi ble hentet kvart på åtte. I kantina bestilte vi en bread omelette og en egg and cheese, sammen med kaffe, vann og fruktsalat (jeg vet alle guidebøker sier at fruktsalat bør unngås, men jeg kan bekrefte at han fortsatt lever i beste velgående). Kaffen kom med en gang, og fem minutter senere var toasten ferdig. Så kom problemene: Min omelett var ikke stekt ordentlig, og rått egg er vi ikke så tøffe at vi spiser her nede. Eirik hadde fått Veg and cheese, og alle som kjenner Eirik vet at det er i grunnen litt krise. Særlig siden det var rå grønnsaker med skall, noe vi også er så sære at vi holder oss unna. Jeg drakk opp kaffen min og spiste noen kjeks fra sekken før vi gikk videre, uten frokost.

Dagen startet på CHAD, der vi møtte en mann som jobbet med sykepleier-hjemmebesøk til landsbyene. Vi fikk en lang oppsummering av hvordan det hele var organisert, noe som innebar mange forkortelser og var vanskelig å ta inn tidlig på morgenen. For å holde oss til historien om Eirik jobbet han hardt for å holde øynene oppe (som de sier; uten mat og drikke...), og da vi fikk muligheten til å ta en frokostpause før vi skulle ut på en flere timer lang tur til landsbyen takket vi ja. Vi fant fram til kantina, der frokostserveringen var over. Mannen på kjøkkenet kunne likevel være behjelpelig med Idly og Sambar, (Idly=Fermenterte linser og ris dampet til et "brød" med veldig eiendommelig konsistens, Sambar=Saus basert på grønnsaker og erter?) som har vært Eiriks erkefiende av indisk mat siden hans første morgen på hotellet i Chennai. Dessverre er det også langt den vanligste frokosten her, så det er alltid en overhengende fare for å bli tilbudt det. Vi fikk en dobbel porsjon, men Eirik måtte se slaget tapt for den ekle Idlyen, og gå sulten på landsbybesøk. (Jeg fikk i meg to stykker sammen med sambar, men der jeg må gi tapt for sterk mat har jeg litt større toleranse for andre smaker)

Dagen med hjemmebesøk gikk veldig bra, vi besøkte ei jente med en ni dager gammel baby, ei høygravid jente, ei gammel dame med høyt blodtrykk, oppfølging av et 1,5 år gammelt barn i forhold til vaksinasjoner og en dame med diabetes. De hadde et godt system, der sykepleieren med ansvar for området følger opp pasientene over tid og lager en prioritert plan over hvem hun skal besøke. Det ble gjort kontroll av den nyfødte og den høygravide, og alle fem fikk opplæring i hva de måtte passe på i forhold til sin situasjon. Senere i dag skulle det være mobil klinikk i landsbyen, og en del av dem fikk beskjed om å komme dit for medisinene sine.

En ting som slo meg i dag var den store forskjellen på husene i landsbyen. Like i nærheten av hverandre har de store flotte hus og slitne hytter. Generelt sett var jeg likevel positivt overrasket over husenes standard; de var både større og bedre utstyrt enn landsbyer vi har besøkt tidligere. Som de sa da vi kom, dette er ikke rurale landsbyer i noen forstand, siden de ligger så nært hovedveien er de egentlig nesten blitt en del av byen, med alt det medfører både på godt og vondt.

Etter en lang pause på formiddagen der Eirik fikk tatt igjen litt av den søvnen han gikk glipp av i natt og jeg gikk på butikken og spiste Masala Noodles til lunsj, dro vi til byen for Clinical Meeting. Det var mye mer spennende i dag enn sist gang, og alle holdt seg våkne (kanskje fordi vi satt ved utgangsdøren der det var mulighet for frisk luft?). Det store temaet ved lunsj nr 2 i dag (nudler er som kjent ikke egnet til å holde deg igang lenge) var hva vi skal gjøre i helgen. Som jeg skrev i går er det meldt regntidstart i helgen, og da var kanskje ikke en helgetur til kysten noen god ide. Etter mye fram og tilbake bestemte vi oss for å ta en dagstur dit istedet, for å få med oss severdighetene og prøve ut paraplyene våre. Det er tre timer i bil til Mamallapuram, så da blir det antageligvis en dagstur fra i morgen tidlig til sent på kvelden.

Da kan dere glede dere til bilder igjen! Taushetsplikt gjelder dessverre bilder også, så hver gang vi er et sted som medisinstudenter er det greit å ha litt kontroll på hvor bildene ender opp. Men jeg synes egentlig det er skikkelig kjedelig, for det er så mye jeg skulle vist dere! I stedet blir det mye tekst, men det får heller gå...
God helg alle sammen!:)