Dag 12 - Mobile Clinic og Day Care Center

I dag har vi vært på CHAD (Community health and development avdelingen til CMC), og fikk være med ut med den mobile klinikken til en landsby i nærheten. Bildet over er fra sentrum av landsbyen der tempelet ligger, for anledningen gjort om til et helsesenter. Det har vært en utrolig interessant dag!

Vi dro ut tidlig om morgenen, etter en kort introduksjon om Indias familieplanleggingspolitikk gjennom tidene (ikke helt uaktuelt i et land med over en milliard mennesker), som selv om det høres litt tørt ut egentlig var ganske interessant. Vi ble kjørt ut i bil til landsbyen, der vi møtte legene og sykepleierne fra mobil klinikk-bussen. Denne klinikken har to mål: Å fungere som et primærhelsesenter der man kan få utdelt resepter, medisiner, få sjekket blodtrykk, tatt blodprøver og bli henvist til selve sykehuset CHAD. I tillegg tilbyr de svangerskapskontroll til alle gravide kvinner i hele området. Disse jentene blir oppsporet ved at lokale "sykepleiere" som kjenner alle i landsbyen har oversikt over hvem som nettopp har blitt gravide eller nettopp giftet seg. Etter en undersøkelse deler de jentene i tre grupper etter hvor stor risiko de har for problemer under fødselen, og forteller de med stor risiko at de må nødt til å komme til sykehuset når de skal føde.

Jeg kunne skrevet mye om alt vi lærte i dag, men jeg regner med at de fleste av dere ville syns det hadde blitt litt i overkant. Kort fortalt er det store forskjeller i helsesystemet i Norge og India, der det offentlige systemet ikke nødvendigvis er verken tilstrekkelig eller tilgjengelig for folk som trenger hjelp. Det er veldig gode privatsykehus, men de fleste av disse er det bare de med gode sykeforsikringer som har råd til å bruke. Derfor ble jeg imponert av arbeidet som foregikk med den mobile klinikken, som brakte helsehjelpen ut til de som ikke har et godt tilbud. Jeg tror CMC gjør godt arbeid, men det er nok en av få institusjoner som har midler til å drive i så stor skala som vi ser her. I løpet av en måned har den mobile klinikken besøkt alle landsbyene i området her, som omfatter cirka 100000 innbyggere! En ting jeg forresten ikke visste var at folk har skikkelig negative assosiasjoner til bruk av kondomer som prevensjon, på grunn av kampanjene som jobber for at HIV-smittede må bruke kondomer...

Her inne foregikk undersøkelsene av de gravide

Det ble kanskje ikke så kort likevel... Inntrykkene fra landsbybesøket var mange, det var sært å se hvor trangt de bodde, men siden dette var en stor landsby hadde de likevel det meste av nødvendigheter. Her må noe godt sies om indiske myndigheter; de hadde en rasjoneringsstasjon der folk kunne få tak i parafin, ris og andre ting de trenger. Som sagt satte de opp et legekontor i landsbyens tempel, der turnuslegen fikk presentert månedens pasienter (de kommer til hver landsby en gang i måneden). Det ble tatt blodtrykk av de mange pasientene med høyt blodtrykk og diabetes, medisinene ble vurdert og resepter skrevet ut. I tillegg kom det noen nye tilfeller som hadde dukket opp, der noen av landsbyboerne trengte henvisning til sykehuset for å bli videre vurdert der. De gravide jentene ble kontrollert og veid og målt, fikk stivkrampesprøyte og de tilskuddene de trenger under graviditeten. Eirik fikk prøve seg som lege, og skrev ut sine første resepter under oppsyn av turnuslegen. Likevel, reseptene står med hans signatur, og jeg tror han syns det var veldig moro. Vi ble forresten oppfattet som leger, siden vi hadde stetoskoper rundt nakken (tegnet her på at man er lege).

Det er tid for innhøsting av peanøtter nå, og i hele landsbyen
lå det peanøtter på bakken til tørk. Bare en liten del av dette
 går til personlig bruk, det meste selges.

Her er tempelet som ble legekontor i dag

Neste post på programmet var å besøke et eldre-dagsenter. Dette var blitt startet fordi mange eldre er ensomme, og savner et sted å tilbringe dagene. Det er ikke sykehjem her på samme måte som i Norge, de gamle bor hjemme hos barna sine og blir tatt vare på der, men behovet for et sted de kan møtes utenfor hjemmet er likevel stort. Selvmordsraten for eldre i India er høy, og det kan lett tenkes å i hvertfall delvis skyldes ensomhet.

Dagsenteret var lokalisert i samme bygg som en barnehage, så 15 små barn i alderen 1-5 år møtte oss sammen med noe sånt som 10 gamle damer. Vi ble hilst med entusiasme fra damene, men barna var heller skeptiske. Like fullt fikk vi underholdning i form av ukedag-oppramsing og sang på tamil av et av barna, en fremføring langt mer sjarmerende enn vår fremføring av "Hode, skulder, kne og tå". Vi tenkte i utgangspunktet å lære barna den sammen med bevegelsene, men siden barna var så sjenerte ble det de eldre damene som fikk lunsjgymnastikken sin i stedet. Vi tok bilder sammen med alle sammen, og selv om jeg så gjerne skulle vist dere bildene, har jeg ikke lyst til å legge ut bilder av menneskene vi møter på nettet. Alle bildene vi tar spør vi om lov til å ta først, men å legge dem ut på internett syns jeg likevel er litt ugreit. Likevel, tro meg når jeg sier at barna var utrolig søte, og de eldre damene veldig koselige. Jeg tror Eirik fikk noen beundrere da han satte seg ned i TV-stua under lunsjen for å hilse på, og plutselig ble tilbudt mat fra alle damenes tallerkner. Barna ble mer livlige da vi skulle dra, og vinket "bye-bye" når vi reiste.


Det får være nok skoleprat for et langt blogginnlegg. Etter skolen slappet vi av en stund, før Eirik og jeg gikk for å lære meg volleyball. Vi har et ganske bra campusområde, med to volleyballbaner, to tennisbaner og en basketballbane. Dessverre var begge banene opptatt i ettermiddag, men med mitt ferdighetsnivå hadde egentlig ikke det så mye å si. Vi sto på en åpen plass og øvde på fingerslag; jeg har bestemt meg for at i løpet av to måneder med begrensede muligheter til andre aktiviteter skal jeg ha muligheten til å omsider lære meg det grunnleggende i volleyball. Tilslutt ble det middag i kantina på campus, der vi kjøpte masala dosa, en slags ris- og linsepannekaker med krydrede poteter. Det var veldig godt:)

En av to tennisbaner. Eirik og jeg er på jakt etter billige
tennisracketer, det er fristende med bane rett ved huset vårt!

Fra middag/kvelds i halv ni tiden. Indere spiser faktisk
middag fra klokka sju og utover!



Bygningen er slitt, men maten er god:)