Dag 6 - ART-klinikk, DOTS-klinikk og tomatsuppe

Dagen i dag startet nok en gang forferdelig tidlig; vi var alle oppe cirka halv sju for å rekke frokost før studentbussen gikk til sykehuset. Denne er gratis, så vi sparer oss til sammen minst 100 rupi hver dag ved å slippe å ta to autoer til skolen (auto- forkortelse for autorickshaw). Vi troppet opp på Infectious Disease Training and Research Center (IDTRC) litt før åtte, og var dermed en halv time for tidlig ute. Så tidlig faktisk, at senteret ennå ikke hadde åpnet, og vi ble sittende et kvarters tid på utsiden i varmen og vente. Heldigvis er ikke varmen her så ille om morgenen, det var bare 28 grader ute da vi var på vei til skolen rundt kl åtte.

Vi ble sluppet inn ti over åtte, og satt og ventet i cirka en time. Da fikk vi beskjed om at forelesningen nok en gang var utsatt, men at vi kunne få se ART-klinikken, (ART- Anti-Retroviral Therapy) som var i samme bygg. Det var interessant, vi fikk lov til å snakke med pasienten (med tolk) mens han hadde time hos legen. Etterpå fortalte legen oss litt om HIV og behandlingen/oppfølgingen pasientene får, i tillegg til å fortelle oss/spørre oss ut litt om det å stille diagnoser (indiske leger liker visst å quizze medisinstudenter...). Det var i det hele tatt veldig interessant.

Etter dette besøket var vi en tur innom et slags forskningssenter for å kartlegge sykehusets antibiotikaresistente bakterier. Vi burde nok ha hatt en bachelor i mikrobiologi for å forstå alle de avanserte maskinene vi ble vist. Etter en fryktelig varm omvisning fikk vi to timers pause, der vi søkte tilflukt i lokalene til China Town restaurant som har aircondition. Etter en lang pause var vi klar for DOTS clinic, der de har et Directly Observed Treatment-opplegg for tuberkulosepasientene. Dette går ut på at pasientene får tuberkulosemedisinene gratis, og skal ta dem i seks måneder. Det krever mye av en pasient å fortsette å ta medisinene sine jevnlig så lenge, særlig siden man kanskje blir veldig mye bedre etter noen uker med behandling. Derfor er DOTS opplegget at pasientene kommer til sykehuset annenhver dag cirka for å ta medisinene sine. Poenget er å forebygge resistens mot de TB-medisinene vi har, og at pasientene ikke skal få tuberkulose igjen etter behandlingen.

Dette besøket var også ganske interessant, men igjen merket vi at vi slett ikke er så vant til venting som vi burde være her. Etter cirka en times venting til sammen innimellom informasjonen vi fikk på DOTS klinikken, var alle varme, slitne og klare for å reise tilbake til huset "vårt". I dag ble vi her til middag, og lagde norsk Toro-tomatsuppe med indiske makaroni. Det var godt, og det var veldig avslappende å bare kunne være her alene uten å måtte styre med å finne restaurant og komme hjem sent. Vi må lade godt opp nå; til helgen går turen til Bangalore, en en-nattsovernatting fra lørdag til søndag der vi tenker oss litt shopping og sightseeing.

Godt med "hjemmelaget" mat!

Koselig middagssamling i Bergen House