Dag 2 - Vellore at last!

For å ta det første først: Jeg er i India!! Og minst like viktig: Jeg er i Vellore, i Bergen House, der det var meningen jeg skulle være.



I bilen på vei til hotellet i Chennai.



 I går natt havnet vi nemlig på et hotell i Chennai. Vi ble forsinket da vi skulle hente bagasjen (Rebecca og Pernille fikk ikke bagasjen sin), og da vi omsider kom ut av bagasjehentinga var det ikke tegn til sjåføren som skulle komme og hente oss. Sravanthis bestemor var der, noe vi etterhvert ble utrolig takknemlige for. For når tiden gikk og vi fortsatt ikke så noen sjåfør, skaffet hun oss både skyss og reservasjon av rom på et hotell. Overgangen fra relativt luksuriøs flytur til ganske skittent og varmt hotellrom var brå og slitsom for trøtte norske ungdommer, men når ACen kom ordentlig i gang og lakenposene var brettet ut var alt i grunnen helt greit.

Eirik og Christian tok igjen litt søvn
etter frokost

Da vi omsider sovnet var klokken allerede halv tre, så det var en trøtt gjeng som fikk sin første indiske frokost klokka ni neste morgen.

Klokka ni kom også dagens første bekymrede telefon fra Vellore. Der hadde de registrert at sjåføren hadde kommet tomhendt hjem igjen, og ville vite hvor vi var og hva telefonnummeret dit var. Uheldigvis var jeg så trøtt om natta (og bestemora til Sravanthi hadde ordnet alt med hotellet) at jeg ikke ante hvilket hotell vi var på. Da han ringte var jeg dessuten bare sånn halvveis stått opp, så jeg kunne ikke like godt løpe bort til resepsjonen og spørre akkurat hvor jeg befant meg. Og sist, men ikke minst: Mannen snakket engelsk med sterk indisk aksent, og han syntes åpenbart det var minst like vanskelig å forstå min norsk-engelsk. Etter tre-fire samtaler fikk jeg formidlet både navn på hotell og telefonnummer, og både kontakten vår i Vellore og sjåføren kom for å hente oss.



Eirik og jeg på Sola, bekymret for forsinkelsen



Vi hadde forresten litt trøbbel tidligere på turen også. Flyet vårt fra Stavanger til Frankfurt var nesten en time forsinket, så overgangstiden vår i Frankfurt ble veldig kort. Så da bestemte Eirik og jeg oss for å løpe til gaten der Chennai-flyet skulle gå. I følge sikre kilder er Frankfurt Europas andre største flyplass, så selv tilsynelatende korte strekninger er ganske lange. Vi begynte med godt mot; området gaten vår lå i var godt merket. Etterhvert forsvant denne merkingen, og etter noen minutters løping begynte vi å fatte mistanke om at noe var galt. Svaret fra en ansatt var bekreftende: Vi hadde løpt aaaalt for langt! Så fikk vi løpe hele veien tilbake igjen også, og tilslutt kom vi fram til riktig gate.

 

Endelig framme etter lang løpetur i Frankfurt!







For å avslutte der jeg begynte: Jeg er altså omsider i Vellore, India, som faktisk uttales vellur, ikke vellåre som enkelte nordmenn som meg tidligere har antatt. Huset vi bor i er stort, vi sover i fine, rene dobbeltrom, og campusområdet er stort og grønt og har egen dagligvarebutikk. Menneskene her sjangler på hodet når man spør om noe, noe som forvirrer meg kraftig. Maten vi spiste i dag var veldig god, været er varmt og forferdelig fuktig (gjelder ikke bare de kraftige regnskyllene, men også lufta generelt) og alle er veldig fornøyd med å være framme. Eirik har drevet maurutrydding i stor skala fra guttedusjen, etter at mauren stilte kraftig opp med hevntokter etter at han spylte det første angrepet ned i dusjen. Alt i alt har vi det altså bra her:)



Hele gjengen på restaurant.
F.v: Lene, Rebecca, hyggelig norsk dame ved CMC,
 kontaktperson ved CMC, Pernille, Sravanthi og Christian.