For å begynne med en liten statusrapport har Eirik og jeg en rolig kveld i Bergen House mens de andre er ute og spiser; Eirik har fått det vi satser på er litt forbigående magetrøbbel. Til alle som måtte lure har han det bra likevel:)
Gårsdagen startet på CMC, på Casualty. Der snakket vi med to pasienter og diskuterte diagnosene etterpå. Det var jo i og for seg interessant, men ikke ulikt det vi har gjort mange ganger før. Vi fikk en lang lunsjpause, der vi først gikk innom IDTRC. Der måtte vi ordne oss formell søknad om fri til helgen (opplegget i Nagapattinam for å se hjelpearbeidet etter tsunamien i 2004 forsvant litt bort i mange uheldige planendringer), og skrive mail hjem til Norge for å be om tillatelse fra UiBs side. Det gikk heldigvis i orden, så nå blir det Ooty for de andre og Bangalore for Eirik og meg til helgen. Etter å ha slappet av i Bergen House en times tid dro vi til LCECU: Low Cost Effective Care Unit.
LCECU er en avdeling av CMC som fokuserer på å tilby en god primærhelsetjeneste til de som ikke har råd til denne andre steder. CMC gjør det mulig for fattige pasienter å få billig behandling, LCECU gjør det mulig å få veldig billig behandling for vanlige sykdommer, og oppfølging. De fleste legene på avdelingen er spesialisert innen Family Medicine, cirka det samme som allmennmedisin hjemme i Norge. De behandler det de kan ved LCECU, og vurderer om pasienten må sendes videre til CMC.
Etter en gjennomgang av hva avdelingen drev med ble vi med en lege ut til slummen. Han hadde arbeidet i det området i en årrekke og kjente mange av de som bodde der godt. Jeg syntes det var hyggelig å gå med en lege som kjente pasientene sine så godt og gikk inn for at de ikke skulle føle seg ukomfortable med at vi kom. Han fortalte for eksempel aldri historier om pasienter han hadde mens vi var i nærheten av dem, han fortalte det sånn som dette: "I huset vi gikk forbi ved forrige hjørne bor det en kvinne..." Det var historier vi syntes var lærerikt å høre, siden det ga oss et innblikk i hvilke problemer som var vanlige i slummen. Blant annet fikk vi høre flere historier om alkoholisme, et problem som er stort og har en litt annen natur enn problemer med alkoholmisbruk ofte har i Norge. Her er det svært sjelden en fattig person som drikker, ikke har et problem, for alkoholbruk her er i utgangspunktet ikke sosialt akseptert.
For å gi en kort oppsummering av mine inntrykk under besøket i slummen, så var det mange og små hus, og forferdelig dårlige sanitærforhold. De trange gatene var stedet der folk vasket seg og lagde mat, og kloakken gikk i fordypninger i veikantene. På disse veiene gikk folk barbeint, jeg syntes det var ubehagelig å gå i sandaler. Folk virket forsåvidt glade, men historier som den om den gamle bestemoren som hadde klart å få barnebarnet gjennom all skolegang og inn på college ved å selge snacks på dørene til folk gjorde inntrykk.
Dagen i dag startet med en times kjøretur til Ambur, en by mellom Vellore og Bangalore. Her besøkte vi Bethesda Hospital, et evangelisk-luthersk misjonssykehus. Dette besøket var en stor opptur etter det forrige misjonssykehuset vi besøkte, der det virket som om både legene og pengene manglet. Bethesda Hospital kjører mye det samme opplegget som CMC, med betalende pasienter som betaler etter evne. De har også litt lukrative tilbud som enerom til pasienter som betaler mye, og inntektene fra disse pasientene går til å støtte billigere behandling til fattigere pasienter. Lokalene var litt trange, men det så ut til å være god utnyttelse av alle ressursene. De hadde også det største kapellet vi har sett så langt, stort og åpent (ingen dør, men en hel åpen vegg) og mye brukt.
Etter en fryktelig lang lunsjpause (de første 2,5 timene uten mat...) der vi fikk servert kjempesterk Biryani med geitekjøtt dro vi ut i noen landsbyer for å besøke noen familier med barn rammet av HIV. Det var noen veldig triste historier, og det kjentes rart å bli tatt med for "å bli vist barn med HIV". På den lyse siden ble vi dagens høydepunkt for de som bodde i landsbyene, og på veien tilbake til bilen ble vi fulgt av en stor flokk med både barn og voksne. Vi fikk med oss en pose Papayaer og fikk smake hjemmelaget indisk godt.
Jo, og så ble vi invitert til Pratheema (koordinatoren vår) på middag i morgen kveld! Hun er kanskje fem år eldre enn oss og veldig hyggelig, så det kan bli bra! Bare satser på at Eirik er bra igjen til da, så vi kan komme vi også. Og Eirik har begynt med den indiske hoderistingen! Jeg unngår det så langt jeg kan (tror ikke halsen min klarer bevegelsene selv om hodet mitt har lyst til å etterligne alle rundt oss), men Eirik fikk gode tilbakemeldinger på sin hoderisting fra legen som var med oss ut i slummen i går:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar